Heisann alle sammen. Her er en kjapp oversikt over hva jeg gjør på, nå og tidligere.
Undertegnede i et "stresset" øyeblikk, ca. 1983, samt et bilde fra 2006.
Etter et år på Haugesund Yrkesskole på Elektro-Sterkstrøm (1975-76) begynte jeg i elektrikerlære hos Oddvar Frøyland i Haugesund.
Da fagbrevet var i boks stod 15 måneder i forsvaret for tur. Først 3 mnd på Lista Flystasjon og deretter 3 mnd på FlyPoliti-kurs (Luftforsvarets versjon av Militær Politi) i Stavern og til slutt 9 mnd på Sola Flystasjon.
Fikk så jobb på Hydro Aluminium Karmøy som elektriker i elektrolysen mot slutten av 1981. Fikk akkurat med meg stormen i november -81 som rev ned høyspentmastene ved Karmsundet og også flere steder innover mot Nesflaten. Det var her jeg fikk sansen for PLS og PC og arbeidsoppgavene gikk mer og mer i retning av automasjon og fikk etterhvert ansvaret for flere større og mindre automasjonsprosjekt.
Etter om lag 4 år fant jeg ut at det var på tide å flytte på seg og hadde egentlig tenkt å flytte til Bergen men et jobbtilbud ble trukket dagen før jeg skulle begynne i ny jobb.
Fikk beholde jobben på Hydro Karmøy en måned etter oppsigelsestiden var utløpt og via litt vennskap og kjennskap fikk jeg meg jobb som elektriker i Asea Per Kure i Sandnes. Søkte i denne tiden på alle mulige jobber som kunne ligne på noenlunde interressante saker og fikk nokså kjapt jobbtilbud fra Rogalandsmeieriet Nærbø.
Rogalandsmeieriet Nærbø har en svært så kompleks produksjon da anlegget har status som reservemeieri. Det betyr at om et eller annet meieri innen Rogalandsmeieriet fikk problemer og måtte stoppe produksjonen skulle Nærbø kunne ta over all melk og produsere samme produkter som det aktuelle meieriet produserte. Mine arbeidsoppgaver var kort forklart å ta hånd om alt der går strøm i på en eller annen måte, enten det gjelder motorer, varme, lys, trucker, PC-nett, prosesstyring, HMI, telefon og data. Jeg ble kastet rett ut i et lite automasjonsprosjekt fra første sekund. En del av osteproduksjonen skulle bygges om og jeg ble ansatt på en tirsdag og dette skulle være i drift i løpet av torsdag..... Alt var koblet og det manglet bare en programmeringsjobb. Jeg hadde aldri sett en SattControl PLS så det ble et lynkurs vha. manualen men på torsdag kveld var sakene oppegående, ikke helt 100% men godt nok til å ta unna produksjonen. Slik fortsatte det med større og mindre ombygginger og nyanlegg. En utfordrende arbeidsplass med vilje til nytenking og investering. Etter en tid var der dukket opp 4-5 forskjellige HMI systemer (Human-Machine-Interface) som kom inn "bakveien" via forskjellige underleverandører. For å standardisere startet vi et prosjekt for å finne ut hvilke systemer som var praktisk brukbare for oss. Valget falt på SattControls system SattGraph 1000 (et Xenix-basert system og forløperen til SattLine) da vi hadde kun SattControl og Alfa Laval/Alert PLSer. SattGraph1000 hadde vi allerede på et anlegg. Var egentlig ikke så veldig fornøyd med valget men fant ikke noen bedre løsninger der og da, til vår maskinpark var SattGraph 1000 likevel et kurant valg. I siste sekund dukket Børre Tharaldsen opp. Han hadde hørt rykter om at vi var i markedet for HMI og han var i ferd med å bli norsk representant for Wonderware InTouch. Skretting i Stavanger hadde gått gjennom samme prosess som oss og privatimportert InTouch så vi tok en tur til Stavanger og fikk en kjapp demonstrasjon. Dette viste seg å være i en helt annen, og ikke minst åpen verden, så vi dro rett til nærmeste kafe og skrev kontrakt på InTouch for kr 200.000.- på baksiden av en serviett...... Resultatet ble faktura nr 1 i Industrial Communication AS (senere Wonderware Norway) og vi fikk oss et veldig fleksibelt HMI-system for alle våre PLSer.
På Rogalandsmeieriet Nærbø fikk jeg kontakt med Erik Lund-Larsen i MAKE AS på Ås i Østfold. Han driver å konstruerer forskjellige maskiner til meierier o.l. og trengte hjelp til programmering. I en periode hadde jeg da et enmanns automasjonsfirma på si og fartet landet rundt for idriftssetting av forskjellige meierimaskiner. Jeg hadde i en periode en finger med i brunostlinjene på samtlige brunostmeieri i landet i tillegg til enkelte andre maskiner. Det hele kulminerte med en i utgangspunktet liten jobb for danske APV Pasilac på Høyland Meieri på Voll på Jæren. Jeg hadde gitt en pris på ca. 30.000 for hele saken men etterhvert som det ballet på seg endte det med en gjennomsnittlig arbeidstid over flere måneder på 19.5 timer pr. dag. Da mine inntekter nærmet seg halvmillionen måtte jeg la et større firma overta......
Etter noen år var Børre på besøk igjen, denne gangen med jobbtilbud og jeg slo til. I Industrial Communication AS jobbet mest med teknisk support, utvikling/design og kurs i InTouch HMI, og var med i den sterkeste vekstperioden med omsetningsdobling hvert halvår. Jobben medførte mye reising slik at når jeg kom på jobb i Sandnes på mandag morgen visste jeg aldri hvor i skandinavia jeg kom til å spise lunch.... Av de mer spesielle oppdrag jeg hadde var å bli kledd ut som, og gi meg ut for å være, representant for en norsk industrirobotprodusent på Scania's lastebilfabrikk i Falun..... etter avtale med nevnte robotprodusent.
Etter et par år begynte jeg å se meg om etter jobb på Haugalandet og omtrent samtidig søkte Aakrehavn Sildoljefabrik a.s etter automasjonsfolk i forbindelse med bygging av ny fabrikk. Jeg fikk jobben og var med nesten fra starten av. Fabrikken er Norges nyeste og mest moderne fiskemelfabrikk. Fabrikken er bygd i 1995 men firmaet har sine røtter fra 1913. Størstedelen av arbeidstiden går med til PLS-programmering og HMI-design i InTouch. Vi har i dag 12 Omron PLSer i nettverk (Ethernet, Sysmac-Link, DeviceNet og ProfiBus) og ca 20 PCer, derav 8 PCer som alle er oppkoblet mot prosessen og kan styre alle fabrikkdeler. Siden fabrikken i 1995 ble bygget har der vært en kontinuerlig optimalisering og ombygging. I 1998 ble vi oppkjøpt av Silfas AS etter å ha vært i familien Rasmussen's eie i mesteparten av 1900-tallet. Da Silfas gikk på rygg i slutten av 2003 ble vi oppkjøpt av flere lokale eiere og heter nå Karmsund Fiskemel AS. I slutten av 2006 ble vi kjøpt opp av Austevold Seafood ASAs datterselskap Welcon AS som er landets største aktør innen fiskemelproduksjon.
I 2009 ble Welcon og de tilsvarende selskapene i England, Skotland og Irland, hhv. United Fish Products og Origin Enterprises PLC , slått sammen og det medfører en del kontakt og erfaringsutveksling med andre. Det har blitt en del kontakt og besøk i både Aberdeen, Grimsby og Killybegs og flere av britene er også jevnlig på besøk hos oss. Origin Enterprises ble i 2013 kjøpt ut av Austevoll Seafood så da ble Welcon helnorsk igjen og består fremdeles av 3 norske fabrikker og 3 fabrikker på de britiske øyer.
Et spennende prosjekt jeg ble kastet inn i i slutten av 2009 er Vadsø Sildoljefabrikk. Denne fabrikken ble bygget i 1978 basert på loddefisket i Barentshavet men siden dette fisket har vært stoppet i en årrekke er det bare ganske få år den har vært i drift, sist et par måneder i starten av 2009. Denne produksjonen gikk svært dårlig og et prosjektteam på 10-12 mann fra flere av de norske, skotske og irske fabrikkene ble med. Målet var å kartlegge produksjonsproblemene og rette disse innen utgangen av året. Mange mindre problemer er rimelig enkle å rette på men de store tingene som nye dampkjeler og nytt komplett losseanlegg krever store investeringer og tiden vi har til rådighet er ikke mer enn det absolutt må være. Det hele endte med nedleggelse av fabrikken. Investeringene ble for store og myndighetenes holdninger og utsiktene for fiskekvoter i området var alt for usikre...
Våren 2011 ble en smule mer hektisk enn ønskelig: Det ble etter mye om og men vedtatt i slutten av desember 2010 å utvide produksjonskapasiteten på Karmsund Fiskemel med 50% og det hele skulle utføres midt i høysesongen og være klar til tobis-sesongen tidlig i mai. Deler av produksjonsutstyret måtte flyttes ut i nytt bygg og mye utstyr hentes fra både Egersund, Moltustranda og Vadsø og syes sammen igjen på Karmsund. En kjempejobb med et enormt tidspress men vi kom noenlunde helskinnet i mål nesten innenfor tidsplanen...
Fra 01.01.15 er Karmsund Fiskemel blitt en del av Pelagia AS og utfordringer med samkjøring med en helt ny gruppe fabrikker og systemer står for tur...
I hele arbeidslivet fra og med Yrkesskolen har jeg jevnlig tatt diverse kurs for å lære mer. De fleste har hatt et eller annet med automasjon/elektronikk/PLS å gjøre og inkluderer et år på Næringsakademiet Stavanger på EDB/Prosjektstudiet.
I fritiden går det mest med båt og båtliv og liker å skru på motor og da helst båtdiesel. Putler også litt med skruing på bil også men bare til eget bruk og helst minst mulig. Har bl.a. bygd om en Range Rover til VW diesel, en LandRover 109 til Iveco diesel og en annen Range Rover til Mercedes diesel. Det der med motorer ligger nok litt i blodet da både min morfar (Mads) og et par onkler på morssiden var dyktige motormekanikere. Fikk nylig høre en historie om min morfar, selvopplevd av Kåre Haldorsen på Wichmann Motorfabrikk på Rubbestadneset/Bømlo: En av de ansatte på Wichmann hadde en amerikansk bil som i lang tid hadde hatt trøbbel med forgasseren. Mens Mads stod å snakket om løst og fast med bileieren og et par andre kolleger skrudde han ut forgasseren, plukket den i stykker, satte den sammen igjen, monterte i bilen og den ble bedre enn den noen gang hadde vært....... Dette gjorde så sterkt inntrykk på Kåre at han sa han husket det som om det var i går selv om det i virkeligheten var rundt 60-70 år siden...... En annen festlig historie om Mads, også fra Wichmann, var en gang et par av sønnene hans lekte på kaien til Wichmann og falt på sjøen. De kunne ikke svømme men Mads så dette fra et par hundre meters avstand så han la på sprang og hoppet i sjøen, fullt påkledd. Da kom han på at han kunne ikke svømme selv heller og ropte av full hals "HJELP HJELP JEG KAN IKKE SVØMME"...... Hva som videre skjedde forteller historien ingenting om men det gikk bra, alle overlevde.....
Grunnen til at jeg kom i kontakt med Kåre Haldorsen var at min bror hadde en 40 hk Wichmann som ikke gikk helt som den skulle. Jeg ble med til Rubbestadneset og meningen var at Kåre skulle komme ombord og justere det som var nødvendig. Kåre bare kikket fort ned i maskinrommet og tok oss med til "Gamle Smia" der vi fikk en flere timer lang sightseeing med mer eller mindre detaljerte opplysninger om Wichmann, både firmaet og motorene. Da han hadde snakket seg ferdig fikk vi beskjed om at nå kunne vi nok for å løse motorproblemene selv og Kåre gikk hjem...... Det tok ikke så lang tid før feilen var lokalisert til regulatoren som var satt feil sammen etter motoroverhaling av tidligere eier.....
Tok båtførerbevis på ungdomsskolen (1975). Fikk utdelt båtførerdiplomet dagen før jeg ble 16 år. Hadde jeg fått det dagen etter kunne jeg fått "ekte" båtførerbevis med en gang. Diplomet ble byttet inn i Båtførervbevis for få år siden. Tok Fritidsskippersertifikat D5LA worldwide vinteren 2004/2005. Aftenskolen Stavanger hadde et greit opplegg med 5 (D5L) eller 6 (D5LA) delkurs som hver går over en langhelg i Haugesund. Hvert enkelt delkurs har avsluttende eksamen og kursene kan tas når som helst og hvor som helst. Dette kursopplegget synes jeg fungerte meget godt men er nå en del forandret og overtatt av Båtskolen Poseidon ved Jan Welde og sønner. Båtskolen Poseidon har nå bl.a. Fritidsskipperkurs der undervisningen foregår i et lukket forum på baatplassen.no med avsluttende eksamen og sosialt samvær ombord i Gamle Salten i Stavanger.
2010 og 2011 ble en periode med mye aktivitet og endringer. I 2010 kjøpte vi hytten "Sauahålo" av mine søskenbarn. Det var min morfar Mads som bygget hytten i 1941 og de siste omlag 20 årene er det mine 2 søskenbarn som har eiet den. Han ene har hus i Frankrike og han andre har leilighet i Italia så det er svært så begrenset med tid de har til å bruke Sauahålo. Det har igjen ført til at hele eiendommen har grodd over av trær og kratt så store deler av sommerhalvåret har gått med til skogrydding i tillegg til beskjeden modernisering av hytten innvendig med bl.a. nytt kjøkken og toalett.
En ulempe med hytten er at for å komme inn til den sjøveien må vi under Mjåsund bro med en høyde på 15 meter og det går ganske dårlig med en mast på 18... Seilbåten ble solgt i mai 2011 så nå har vi bare en gammel Askeladden med 70 hk Suzuki.
Hjemme på Torvastad har vi jevnlig gått turer i Bjørgene i løpet av de 16 årene vi har bodd der og et sted har vi lagt merke til et hus som ligger så idyllisk til. Har bare lagt merke til dette huset og ikke tenkt stort mer på det men plutselig var det til salgs og da måtte vi bare slå til... Bjørgestien 61 ble vårt 03.01.2011.
Huset er bygget i 1966 og påbygget i 1984 men bærer preg av alderen og at tidligere eier har vært en tusenkunstner som har laget en masse hobbyløsninger over alt så det er fryktelig mye arbeid som må til for å komme noenlunde ovenpå. Alle vinduer og kledningen på minst halve huset MÅ skiftes i tillegg til 100% innvendig oppussing. Vi overtok huset 3. januar 2011 og jobbet for fullt helt fram til uken før påske, da var kjøkken, bad og 3 soverom tilnærmet ferdige og vi kunne flytte inn.
Utvendig er det enorme mengder eføy og diverse andre vekster som har tatt overhånd så vi får minst samme utvendige ryddejobb som vi hadde på hytten i fjor... Måtte også grave opp halve plenen for å fjerne røtter, stein og diverse rester av betongbyggverk som vi ikke vet hva har vært... Når en gravemaskin har rotet i hagen i et par dager er der jo ikke så mye plen igjen så det baller jo på seg...
Nydelig og fredelig plass, godt å våkne til gjøken som galer og rådyr i hagen...
Simen (dengang 3 1/2 år) forlanger å legge seg med lukket vindu "fordi fugglane bråke sånn..." :-)
Etter de store prosjektene i 2011, både oppussingen av hus og utbyggingen på jobb, var kommet i mål begynte helsen å dale. Etter 2-3 år med en mengde utredning i helsevesenet, både "offisielt" og via vennskap og kjennskap høyt oppe i det lokale helsevesenet ble der avslørt helt nøyaktig akkurat ingenting uten at det hjalp meg på annen måte enn å få eliminert de store og farlige sykdommene som kreft og hjerte/kar sykdommer... Etter en del leting i det alternative helsevesenet fikk jeg bekreftet flere infeksjoner som alle passer glimrende med flåttbitt. Jeg har jo blitt bitt av flått mange ganger men en gang, i 1999, hadde jeg et bitt som utmerket seg kraftig fra de andre. Fikk hevelse, kløe og utslett, dog ikke det karakteristiske bulls-eye utslettet. Siden den flåtten bare stod på i 12 timer ble ikke noe mer gjort da. Dengang som nå var jo den offisielle holdningen at flåtten MÅTTE stå på i 24-36 timer for å kunne overføre smitte. Dette er jo bare noe vas, smitten KAN overføres umiddelbart men sjangsene øker jo lengre tiden går og det har en meget enkel forklaring at det er slik. I etterkant av dette bittet har jeg hatt en del merkelige symptomer som jeg delvis har tatt opp med fastlegen og delvis ikke har gjort noe med men ingen årsker ble funnet. Lang historie kort: Fra begynnelsen av 2015 har jeg gått for det meste 100% sykemeldt med store smerter i muskler og ledd, liten utholdenhet og et hode som ikke virker... Har fått en G93.3/ME diagnose. Pr August 2017 er det 100% uføretrygd er eneste løsning innen det offisielle helsevesenet. Legger MYYYYE arbeid i å tilegne meg nok kunnskap for å kunne ta hånd om infeksjonene på egen hånd og er kommet langt og det fortsetter rette veien men det går saaaaaakte... Ved hjelp av diverse urter har jeg klart å ta knekken på de 3 infeksjonene jeg har fått bekreftet at jeg har (borrelia, babesia og bartonella) og ved hjelp av Forus Naturterapisenter har jeg også fått rettet på en del andre ubalanser og annet som ikke har noe i kroppen min å gjøre. Formen går opp og ned men i det store og hele går det oppover. Ser lyst på framtiden men det er et langt lerret å bleke...
Huset i skogen har vist seg å være litt i største laget for oss, er jo ikke så mange år til vi bare er 2 hjemmeboende, så vi dumpet over et nytt hus som vi ble en smule betatt av på Dale på Nord-Karmøy. Huset som sådan var jo ikke så veldig imponerende men tomten og stedet var helt avgjørende, stille og fredelig, ingen svært nære naboer, noe utsikt over havet. En del tilleggsbygninger var der jo, et eldre eldhus med loft, jordkjeller, overbygget terrasse og dobbeltgarasje med bod, toalett og innredet loft. Drøye 6 mål tomt.
Huset er opprinnelig bygget i ca 1840 og påbygget i ca 1900 og i 1975. Krypkjeller med fuktig jordgulv under de eldste delene av huset ga en tydelig jordlukt i hele huset. Mye jobb å påta seg med skrantende helse men selv om det går an å flytte rett inn så er der et par vesentlige endringer vi synes vi må gjøre først. Kjøkkenet er gammelt og fillete, loftstrappen okkuperer plassen for 3-4 kjøkkenskap og veggen mellom kjøkken og spisestue vil vi fjerne. Hyrte inn 2-3 polakker som jobbet intenst i en måned for å ta unna den største og viktigste jobben, veldig imponert av de, både innsats og jobben som ble gjort (og de fikk godt betalt inkl mva). Først skritt i oppussingen ble å fjerne hele gulvet i den eldste delen av huset, kun 7 lag gulvbelegg og nederst lå der Haugesunds Avis fra 1920. For å få plass til et standardkjøkken er minste takhøyde 2.08 og huset har bare 2.00 så en del fjell ble meislet bort slik at ferdig gulv ga takhøyde på 2.10, hele krypkjelleren fylt med 10m3 lecakuler, isopor, armering, varmerør, støpt gulv, trinnlydsplater og laminat i et design som passer veldig godt til et gammelt hus. Bunnstokken som hele huset står på viste seg å ha ganske beskjedne råteskader men var tildels mye mottspist så den ble i sin helhet fjernet og erstattet med betong, meter for meter. Alle vinduene skiftes, det meste av kledning skiftet og taket ble også skiftet da det er gammel eternit som lekker litt. Samtidig med at taket ble skiftet i 2020 ble der også laget en overbygget terrasse ved inngangspartiet slik at sønnavind og regn ikke står rett inn i gangen. Begynner å bli bra ;-)
Slik energiprisene har utviklet seg de siste 2 årene (fram til i dag, juli 2022) så har dieselprisen doblet seg og strømmen har 15-doblet seg så må der gjøres noen tiltak. Valget falt på off-grid solselleanlegg av litt forskjellige årsaker, mer detaljert beskrevet her. Ene siden av garasjetaket ble fylt opp med så mange og så store solsellepanel som det var mulig å få til, 8.1kWp totalt. I løpet av anleggets første 3 måneders drift ser det ut til å kunne nedbetale seg i løpet av mindre enn 5 år. Tradisjonelt har jo slike anlegg hatt nedbetalingstid på 15-20 år, det er fremdeles beskrevet på mange nettsider i dag.
Poden kjøpte seg lett motorsykkel for konfirmasjonspengene selv om det ville gå nesten 1 år før han kunne få seg førerkort for A1 sykkel. Skulle jeg drive øvelseskjøring med han måtte jeg oppgradere mitt førerkort til A2. Utpå høsten -22 kjøpte jeg meg en 1997 Yamaha Virago 535 men var bittelitt for seint ute med å melde meg på oppgraderingskurs A1-A2 så det ble tatt i april -23. Etter litt kjøring på Viragoen fant jeg ut at den var bygget for en smule mindre folk enn meg så jeg oppgraderte til en -93 BMW R1100RS. Akkurat gammel nok til å være veteran og akkurat ny nok til å ha ABS bremser. Har jo hatt A1 førerkort siden 1977 men har aldri kjørt motorsykkel tidligere så en viss lærekurve har det nå blitt men det er jo alltid gøy å lære noe nytt. Pr juli -23 har det nå blitt 400 mil så langt og derav 150 mil sammen med poden med "L" på ryggen etter at han ble ferdig med trafikalt grunnkurs den 1. juni -23.