ex.Snøgg, Slepebåt bygd i Hardanger i 1921 (eller 1917, litt uklare dokumenter...) Detroit 
Diesel 6-71, 165 Hk, TwinDisc gir 4.7:1.
Kjøpt 01.05.82 i Bergen
Solgt 28.04.90 til Fannefjorden Småbåtforening i Molde
Brukt som tur og arbeidsbåt.
De eneste bildene jeg så før kjøp.
"Snøggbas" var min første egne båt. Ble innkjøpt litt "på kjappen" som et godt prosjekt. La en masse arbeid ned i den men kom liksom aldri helt i mål. Siden båten hadde ligget i flere år uten tilsyn var der mye vedlikehold som måtte tas igjen. Båten var likevel i god stand men med mye kosmetisk som måtte gjøres noe med. Motorskift kostet en del blod, svette og tårer men var rimelig vellykket. Største problemet med motorinstallasjonen var at girutvekslingen på 4.7:1 var alt for lite til en propell med diameter på 140 cm. Likevel greit nok, rikelig slepekraft for mitt bruk. Hadde svært mye glede av båten og fartet en del rundtomkring fra Ryfylke til Bergen, mest som rene lystturer men også et og annet slepeoppdrag når jeg følte for det.
En kort beretning om første tur fra Bergen (Florvåg) til Haugesund med slepebåten "Snøgg", snart omdøpt "Snøggbas" grunnet Skipsregisterets krav til unike navn på alle båter i registeret.
Jeg fikk høre om båten av min bror, som lurte på å kjøpe den selv, men han hadde ikke anledning til å gå i gang med et slikt prosjekt der og da. Båtens eier var et entreprenørfirma på Voss som hadde tatt den som delbetaling fra en kunde som ikke kunne gjøre opp for seg. Dette firmaet hadde bare latt båten forfalle i et ukjent antall år og da jeg gikk i gang å klargjøre den for turen til Haugesund tok jeg meg en uke fri fra jobb.
Vi fylte starttankene fra dykkerflasker og gjorde noen få startforsøk mens båten lå i Florvåg men det ble nokså tungvindt da et sett dykkerflasker kun holdt til 2 startforsøk. Siden dette var før Askøybroens tid tok det noe tid og kronasje for den minste ting som skulle gjøres. Hyrte inn en lokal føringsbåt og fikk slept Snøgg til Sandviken. Der har broderen sitt verksted og en dykkerforretning lå 100 meter fra båten. Veivhus og lydpotte ble lenset for et betydelig antall liter vann. Jeg kjente ikke til motortypen, 100hk Finnøy 2-sylindret semidiesel, men jeg visste det var en såpass enkel konstruksjon at dette skulle vi få til. Min bror var jo også med og han hadde noe erfaring fra 40hk Wichmann. Finnøyen hadde elektrisk gløding og etter mange startforsøk i løpet av flere dager begynte vi å se litt mørkt på hele prosjektet...... Plutselig tente den så vidt på en sylinder en gang og motet bedret seg momentant.
Nytt startforsøk og den ruste opp litt for så å stoppe. Flere startforsøk førte ingen steds hen og litt mer grubling måtte til..... Det viste seg at sentrifugalregulatoren hadde regulert ned innsprøytningen og pga. rust og manglende smøring stod vektene i regulatoren fast i ytterste stilling. Litt jukking med kubeinet inni regulatoren pluss litt olje løste det problemet. Ved neste startforsøk drog den i gang og humpet og gikk på en sylinder. Koblet inn propellen og da så vi at andre sylinderen våknet også. Etter en del tomgangskjøring og sjekk av smøreapparat og lignende regnet vi med at turen til Haugesund begynte å nærme seg. Fungerte for så vidt greit nok men den hydrauliske reverseringen fikk vi ikke liv i. Med kjettingtalje og kubein fikk vi satt vingene sånn passelig i forover. Koblingen virket greit nok.
Motorens tilstand var såpass usikker at det var sikkert at den skulle skiftes ut ved første anledning. Mens jeg var i Bergen dumpet jeg over en Detroit Diesel 6-71 på 165 hk med TwinDisc gir på 4.7:1 utveksling for en overkommelig sum og denne ble innkjøpt og satt ombord på akterdekket og stroppet fast. Tok også ombord en Pioner 8 som "livbåt", absolutt ikke noe å anbefale men det var nå det vi hadde tilgjengelig og bedre enn ingenting.
Værmeldinger hadde vi ikke tid til å tenke på da motoren tok den tiden vi hadde tilgjengelig.
Båten var utstyrt med 2x650 liter dieseltanker. Siden tankenes tilstand var ukjent fylte vi 200 liter på hver tank og fikk et par dunker smøreolje fra en av bunkersbåtene i Bergen og gjorde oss klar til avgang. Det viste seg at BB tank hadde en liten lekkasje så vi satset på å bruke av den først.
Vi fyrte opp Finnøyen og la av gårde fredag den 30.04.82 kl 23:45. Været var glimrende, noe vind men ikke så mye at vi så det som et problem. Allerede etter 25 minutt, ved Kvarven, blåste det opp ganske godt. På dette strekket fikk vi målt farten til 7.3 knop og da kunne vi ikke gi på mer enn 1/3 pådrag før koblingen begynte å slure. Egentlig en ganske imponerende fart med tanke på at både båt og propell var ekstremt begrodd med skjell, grønske og halvmeter lange tareflak..... Toppfart etter motorskift, med nysmurt bunn, ble så vidt over 8 knop.....
Turen sørover Kobbeleden mot Austevoll gikk greit nok men vinden ble etterhvert både kuling og det som verre er..... Tenkte ikke så mye på det da mesteparten av turen gikk innaskjers og selv om vinden var kraftig nok gikk det greit. Som snaut 23 år gammel "verdensmester" måtte jo dette gå bra..... men i Møkstrafjorden gikk det opp for oss at dette var skikkelig uvær. Grov sjø fra sørvest og sørvest vind som kunne gjøre en hvilken som helst kuling grønn av misunnelse. Prøvde å gå såpass mot sjøen vi kunne og likevel komme oss litt sørover. Sjøene slo ikke over styrehuset men rant i strie strømmer. Som slepebåter flest likte den ikke sidesjø og i motsjø gikk den nesten som ubåt, rett gjennom sjøene. Fikk en skikkelig smell i siden en gang og da løsnet batteriet, slet av ledningene og batteriet koblet ut propellen (stor messingspak nede på dørken helt i akterkant av styrehuset). Trodde et øyeblikk at motoren stoppet da den tunge semidiesel-lyden ble borte i vinden. Jeg tok meg en tur i maskinrommet og motoren gikk greit den, hørte den bare ikke. Fikk koblet inn igjen og gikk utover mot Stolmen og kom oss i ly av været der. Fortsatte mellom Lunnøy og Selbjørn og siktet oss inn på Bekkjarvik. Fant det best å søke nødhavn der. Så langt hadde været vært rimelig stygg med oss men det var ikke slutt med det. Innløpet til Bekkjarvik er østvendt og burde gi greie landingsforhold i motvind. Det viste seg at vinden dreide rundt slik at vi fikk medvind inn i Bekkjarvik. Tror nok ikke det var vinden som dreide men kanskje mer at Bekkjarvik ble liggende i en slags bakevje. Uansett årsak så hadde vi kraftig medvind inn i havna. De som er kjent der vet at der er en del båt og rimelig trangt. For oss som kom uten muligheter for reversering kunne ikke fått verre forhold.... Saken var rimelig grei: Vi har et, og bare et, forsøk på komme oss til kai og gikk ikke det ble det "sikt på den billigste båten"-metoden. Gjorde klar en lang trosse og la den et tørn rundt pullerten ombord, hadde omlag 3 meter slakk, koblet propellen fri og siktet langs første kaien på nordsiden i innløpet. En man hoppet i land og fikk trossen over første pullerten på kaien og jeg stod ombord å sluret ut omlag 15 meter trosse før vi lå i ro..... Endelig på tide å få slappe av litt..... Klokken er 05:45.
Dekksdagboken forteller at fra Børnestangen lykt til Bekkjarvik, ca 12 NM, brukte vi 3.5 time og 2/3 av denne distansen gikk vi med 7.3 knop... Snittfart på hele distansen er 3.43 knop...
Startet opp igjen kl 15:40 og la i vei fra Bekkjarvik kl 16:30. Været var nå helt glimrende med sol og kun en lett bris. En del dønning fra vest hang igjen etter nattens uvær. Broderen hadde lagt seg i en taukveil i forkant av styrehuset og nøt været. Et lite stykke ut i Selbjørnfjorden åpner det seg et hull i sjøen like foran båten og den stuper nedi. Broderen fortalte etterpå at han lå der og så OPP i sjøen før han nesten ble druknet i vannmassene! Like etterpå dukket opp et nytt hull eller en større bølge eller noe. Husker ikke helt hva det var men båten la seg over med store deler av ene rekka under vann. Nyemotoren sleit seg og gled over til ene siden. Motoren flyttet seg vel ikke mer enn 20-30 cm men det gjorde at båten ikke ville rette seg igjen når store deler av dekket lå under vann. Grunnet en eksoslekkasje i maskinrommet hadde vi lasteluken åpen og det var ikke så mange centimeter igjen før sjøen gikk over lukekarmen. Fikk taljet motoren på plass igjen og etterhvert fikk vi kontroll over situasjonen og båten rettet seg igjen. I neste øyeblikk var alt like stille og fredelig igjen..... Jeg har aldri, verken før eller siden, sett noe lignende..... Etter denne episoden gikk resten av turen helt greit men vi var så slitne at vi valgte å legge båten i Valevåg i stedet for å gå til Haugesund. Der ble vi hentet av min søster og hun har jevnlig siden passet på å minne oss på de bleike, våte og slappe typene hun tok med hjem.
Neste dag reiste vi tilbake til Valevåg. Fyrte opp Finnøyen og la av gårde kl 13:30. Turen over Sletta var grei nok, en del sjø som der pleier å være men greit nok.
På vei over Sletta. Været var greit nok men noe overvann ble det av og til.
Ankom Vendelsvik i Røyksund kl 18:10. Dermed var en SVÆRT så minnerik tur over.......
Diverse bilder:
S/B Snøggbas på tur første sommeren. Her i full fart, rundt 8 knop. Marsjfart rundt 7 knop med forbruk på 13-15 l/t. 
S/B Snøggbas på tur. 
Under heving av skøyte i Ognahabn. 
På slipp hos R.Birkeland, Avaldsnes. 
Hjemmehavn i Vendelsvik, Røyksund. 
Her er 100 Hk Finnøy semidieselen umiddelbart før demontering. Det kunne vært kjekt å beholdt Finnøyen men den hadde stått delvis under vann i flere år da jeg kjøpte den. Startventilene var lekk, rammelagrene var mest en grushaug og den gikk bare på en sylinder på tomgang så jeg fant det best å bruke den til moring... I ettertid er det jo lett å se at det hadde vært gunstig å heller legge arbeid i å få Finnøyen opp å gå men der og da var det mest praktiske hensyn som veide tyngst. 
.. og her er Detroit Diesel 6-71 på 165 Hk nesten montert. 
Noen uhell skal en jo også ha i denne verden....... En kombinasjon av defekt lensepumpe og periodevis lekk pakkboks i hylsa gjorde underverker. Skadene begrenset seg til startmotor, dynamo og batteri, all elektronikk holdt seg over vann. Den ble hevet noen få uker senere ved hjelp av løfteballonger akkurat til lukekarmen kom opp til vannspeilet, alle hull som koøyne vi ikke klarte å lukke, ble fylt med skumplast. Deretter var det opp til et par store lensepumper å gjøre resten av jobben.
Har nå og da prøvd å finne ut hva som videre skjedde med Snøggbas. Det eneste og siste "livstegnet" var at den har gått som arbeidsbåt i Kr.sund helt fram til ca 2015 da den ble hugget opp.