Land Rover

Mine Land Rover

Min første Land Rover var en 109 Serie IIa (1972?) med safariutstyr.

Den stod forlatt på Åsen i Stavanger. Sporet opp eieren og fikk kjøpt den til en fornuftig pris. Bilen var grei nok, ikke noe spesielt feil. Høyreratt gjorde den litt plagsom å kjøre forbi busser og lastebiler med og bompenge- og parkeringsautomater var heller ikke så helt greie men ellers var det svært så praktisk. Tidligere eiere, før han jeg kjøpte den av, hadde brukt den i Sahara i et års tid som reportasje bil. Det fikk jeg merke hele tiden jeg hadde den for uansett hva jeg skrudde på så drysset rød ørkensand i øynene.....

Safariutstyret bestod av lyktebeskyttere, dobbelt tak for å begrense soloppvarmingen, takgrind i nesten hele bilens lengde, snorkel på luftinntak, holdere for to jerrykanner i grill og ekstra bensintank (45+75 liter).

Irriterte meg litt over bensinforbruket så jeg fikk tak i en Iveco 8040.02 dieselmotor omtrent gratis som jeg monterte inn. Måtte lage svinghjulshuset selv og bygge om innsugningsmanifolden litt men det ble ganske bra. Her er den klar for innmontering:

Eneste ulempen var at når fjæringen framme bunnet helt på begge sider tok forakselen borti motoren. Ikke noe problem til vanlig men en gang klarte jeg å slå av et deksel på motoren slik at oljeforbruket/lekkasjen ble ganske høy. Ivecodieselen var sprek som bare det. Motoren var på 3.45 liter og et eller annet sted mellom 60 og 82 hk men dreiemoment var høyt og bilen ble vesentlig sprekere med denne enn med bensinmotoren. Dette medførte jevnlige akselbrudd..... Kjapt gjort og ikke særlig dyrt å skifte stikkaksler men der ble alltid liggende igjen spon o.l. som også måtte ut så det tok noen timer å gjøre det skikkelig.

Etter et år eller to fikk jeg lensmannen på døren. Han kunne fortelle at der var heftelse på kr 20.000.- på bilen og dette måtte jeg betale ellers måtte han ta bilen. Lensmannen var en fornuftig kar så når jeg fikk forklart situasjonen gikk han og jeg fikk avtale med låneinstitusjonen om å levere tilbake bilen en tid (noen måneder) senere. Jeg kunne også plukke ut alt utstyr jeg hadde montert/skiftet. I løpet av denne tiden klarte jeg å slå bort det nevnte dekselet på motoren og på vei fra Haugesund til Nærbø, der jeg for tiden bodde, gikk motoren tom for olje. I 90 på motorveien like før Sandnes kom oljelampen på og det tok ikke mange sekundene før der ble et helsikes rabalder under panseret og motoren stod bom fast. Måtte få Viking til å hente meg og få bilen hjem til Nærbø og der ble den stående i noen måneder til den ble inndradd......

Range Rover ble neste bil. Fant tak i en 1972 modell Range Rover Classic med 3.5 liters V8 forgasser motor. Dette var som å komme i en helt ny verden i forhold til Land Roveren. Selv om setene i Land Rover er svært simple og resten av bilen er svært så spartansk utrustet likte jeg den godt og ikke minst satt jeg godt men fjæringscomforten og støynivå kan ikke sammenlignes med Range Rover. Fikk fort nok av høye bensinutgifter og gikk også her i gang med konvertering til diesel. Litt mer planlagt denne gang. Kjøpte en havarert VW 2.4 liter 6-sylindret diesel som ble overhalt delvis med hjelp av en racing mekaniker. Motoren ble avbalansert så godt det går an uten avansert utstyr og den gikk så fint at det var en fryd etterpå. Kjøpte adapter sett og en Volvo bunnpanne fra Sverige. Motoren er et samarbeidsprosjekt mellom VW og Volvo og VW har oljesumpen foran og Volvo har den bak. Monteringen gikk greit og godkjenning hos Biltilsynet gikk også greit i den grad noe som helst kan gå greit i en slik tungrodd organisasjon....... Når teknisk inspeksjon var unnagjort og godkjent (Kostet meg bare 3 fire mils turer til biltilsynet før jeg traff inspektører i riktig humør og det var bare humør det stod på. Ved første besøk var bilen for tung og jeg demonterte vinsj. Ved andre besøk var den fremdeles for tung, jeg gjorde ingenting mer med det. Ved tredje besøk hadde jeg bestemt meg for at nå går jeg ikke herfra før bilen er godkjent og da var alt i orden, de så ikke under panseret en gang...) tok det over en time bare å få skrevet ut nytt vognkort fordi hun som satt bak skranken kunne jo ikke skrive ut nytt vognkort med drivstoff diesel når der stod bensin i det gamle. Det at jeg forklarte at det var derfor jeg var her og at hun satt med alle nødvendige papirer signert av biltilsynets inspektør som godkjente ombygging til diesel gjorde slett ikke noe inntrykk i det hele tatt..... Totale ombyggingskostnader inkl. km-teller, motoroverhaling og alt ble ca. kr 20.000.- og det var inntjent på under et år i rene drivstoffutgifter. Nå er jo ikke akkurat 75 dieselhester i en to tonn tung bil noe som kan kalles krefter i overflod men nok til daglig. De eneste gangene jeg virkelig savnet krefter var i lange bakker med 8-9% stigning, da gikk det gjerne bare i 40 eller deromkring.

Etter en tid begynte det å klø i fingrene igjen og automatkasse ble innkjøpt. Litt ball å få det til med god avbalansering av converteren men etter et par forsøk ble det bra. De 75 hestene gjorde ikke akkurat mer av seg med automatgir men jeg var likevel fornøyd. Måtte justere modulatortrykket for å få den til å gire passe mykt.

Etterhvert fant jeg hun som skulle bli min kone og da det viste seg at hun hadde en Ford Fiesta som jeg ikke likte å kjøre og jeg hadde Range Rover som hun ikke likte å kjøre, solgte vi begge og kjøpte en Citroën BX som vi begge likte...... Range Roveren ble solgt til en som bare skulle ha ramme og papirer da han hadde et vesentlig nyere karosseri og motor stående. Vet ikke noe mer om hva som skjedde med bilen siden men noen år etter jeg solgte den fikk jeg telefon fra en revisor som spurte om jeg hadde kjøpt en Range Rover av "Terjes bil & pizza" (forhandleren het nå ikke akkurat det da....). Joda, det kunne jeg bekrefte. Han spurte om hva jeg hadde gitt for den og jeg sa prisen og at den var kjøpt med mangler og uten garanti. Da hørte jeg et sukk i andre enden og "da stemte i alle fall DET". Tipper nok denne forhandleren, som ikke var oppegående så veldig lenge etterpå, ikke drev helt etter boka......

Ny Range Rover på gang 09.06.05. Har fått behov for en ekstra bil og etter mange timer på nett falt valget på en 1990 modell 2.4 TurboD i Tromsø. Den er kun kjørt 120.000 km og EU-godkjent til neste høst. Clutchen virker ikke så det blir spennende når jeg kommer til Tromsø i kveld om jeg får den til å virke eller om det blir 1900 km kjøring uten clutch......

Her er "gliset":

Tror nok jeg kunne vedde en god slump på at jeg har suglet litt etter akkurat denne bilen da den var ny hos Heigre i Sandnes i 1989-90........

Reiseruten blir om lag slik iflg. GuleSider.no:

Regner med å følge ruten til Vågåmo og der ta av til Fagernes, Gol, Geilo og Odda. Et lite snev lengre men sparer nok tid da jeg slipper i alle fall en ferje.

Reiserapport:

Bestilte billetter med SAS-Braathens fra Haugesund til Oslo og Norwegian fra Oslo til Tromsø. SAS-Braathens flyet fra Oslo ble fullt tidlig (det har nok noe å gjøre med Mandela konserten i Tromsø lørdag 11.06.05). Allerede i starten holdt det på å skjære seg. Flyet jeg skulle reise fra Haugesund med kom ikke ned pga. tåke. Ble informert på flyplassen at de hadde masse bensin så de kunne sirkle over Haugesund lenge. Jeg ble ikke særlig beroliget av det da jeg bare hadde en time slakk i Oslo. Flyet kom ned på andre forsøk så vi ble ikke så veldig forsinket. Da jeg hadde fått bagasjen fra SAS og sjekket den inn igjen hos Norwegian var der bare 2 minutt ventetid før ombordstigning.....

Vel framme i Tromsø ble jeg hentet på flyplassen av selger som avtalt. Tok en kjapp gjennomgang av bilen og den var omtrent som forventet. Litt forskjellig elektrisk småknask som sentrallås som bare periodevis virker og en elektrisk vindusheis som var død var vel de alvorligste feilene som jeg var klar over. Det viste seg snart å være noe mer...... Kontrakt ble skrevet over en kopp kaffi og jobben med clutchen kunne begynne. Clutchfeilen viste seg, som antatt, å være i mastersylinderen. Ved overhaling var der mye rust/partikler inne i sylinderen men kunne ikke se hvor det kom fra. Fant heller ikke riper o.l. som skulle tilsi lekkasje og de gamle pakningene så også svært så pene ut. Med nye pakninger var der likevel lekkasje (lekker inn til pedalen). Etter en del lufting virket clutchen såpass bra at det i alle fall, så vidt, går an å gire om en står på pedalen...

Avgang Tromsø 09.06.05 kl 22:12.

Det viste seg fort at bilen var et mareritt å kjøre. Enorm slark i styringen (rundt 15 cm på rattet) og hver gang et forhjul traff en vannpytt hoppet bilen sidelengs. Stoppet etter bare 3-4 km for å finne ut hva feilen var. Tok inn en del slark i styresnekken og det hjalp litt. Siden det regnet hele tiden var det ikke så trivelig å ligge under bilen å lete etter feil men en kjapp gjennomgang av alle styrekuler avslørte ingenting. Flere styrekuler var nylig skiftet og like etterpå røyk clutchen så bilen var nesten ikke kjørt etter at styringen var gått over. Valgte å kjøre så lenge det regnet og ville heller ta en nærmere sjekk når været bedret seg.

Ankomst Skarberget ferjeleie kl 03:15. Første ferje går kl 05:00.

Har så langt truffet på (ikke bokstavlig) en del dyr i veien, 2 elg, 2 rev, 1 hare og en lemen. Været er stort sett regn hele tiden. Bilen virker ellers grei nok.

Ankom Fauske kl 07:38. Regnet har omsider gitt seg og veiene er tørre. Plukket cluchsylinderen fra hverandre igjen men fant ingen feil, verken rust eller riper som skulle tilsi lekkasje. Etter lufting virket den av en eller annen grunn mye bedre. Nå når regnet endelig hadde gitt seg måtte jeg sjekke spissingen. Den skal være 1.2-2.4 mm ut men med mine improviserte målemetoder (meterstokk og en gammel vindusvisker) fant jeg ut at den var 14mm inn. Justerte så godt jeg fikk det til og bilen ble vesentlig mer lettkjørt. Tipper spissingen har kostet meg noen kroner av framdekkene på denne turen.

Avgang Fauske kl 08:55.

Bilen har fungert greit etter stoppen i Fauske. Styringen er ikke helt 100 men VESENTLIG bedre enn fra start. Clutchen er helt i grenseland, lekker litt men mindre enn før Fauske.

Resten av turen forløp uten nevneverdige hendelser med ankomst Karmøy 11.06.05 kl 13:45. Turen gikk helt greit og jeg passet nøye på å ta jevnlige pauser. Med en til to timers mellomrom hadde jeg pause på fra 1 minutt (= gå en runde rundt bilen) og opptil 15-20 minutt. De store pausene (om en kan kalle de det...) ble på ferjen fra Skarberget og i Otta.

Dieselforbruk:

Startet med ca 1/4 tank og fylte 4 ganger tilsammen 228,86 liter og har ca. 3/4 tank igjen.

Spesifikt forbruk:

Andre tanking: 1.02 l/mil

Tredje tanking: 0.99 l/mil

Fjerde tanking: 0,93 l/mil

Et lite snev mindre forbruk enn ventet. Til sammenligning brukte min forrige Range Rover med V8 bensinmotor rundt 1.7 l/mil. Hadde forventet ca. 1 l/mil og selv om dette er langkjøring så sparte jeg ikke akkurat på kruttet underveis. Bedringen i forbruk har nok mye med spissingen å gjøre siden første delen av turen har høyest forbruk og spissingen da var helt på tur.

GPS-data for turen:

Total kjørelengde: 1946.5 km

Total kjøretid: 26:39 timer

Snittfart: 73.1 km/t

Stopptid: 4:51 (gjelder alle korte pauser, her kommer ca 7:30 timer i tillegg for lengre pauser der GPS ble slått av).

Tok egentlig med GPSen bare for å sjekke speedometeret men det var jo kjekt å få litt statistikk ut av den også. Speedometeret viser omtrent 10% for mye, dvs. når det viser 55 er virkelig fart 50 og når det viser 90 er virkelig fart 80. Samme feil gjelder km-telleren så det ser ut som om bilen går lenger på literen enn i virkeligheten, samme med forsikringen, må betale for 10% lengre kjørelengde enn jeg trenger....... Dette er dog normalt på alle biler, i større eller mindre grad.

Alle folk jeg har hørt om som har kjørt til nord-norge har vært aldeles henrykt over naturen der men jeg ble ikke så veldig imponert, virket mest som helt vanlig vestlandsnatur (den kan jo være imponerende nok den...). Det jeg ble mest betatt av var fjellovergangene som Saltfjellet, Dovrefjell og Hardangervidda. Det er spenstige og storslåtte naturopplevelser spesielt om en tar med opp og nedstigningene.