Range Rover ble neste bil. Fant tak i en 1972 modell Range Rover Classic med 3.5 liters V8 forgasser motor. Dette var som å komme i en helt ny verden i forhold til Land Roveren.
Har ikke bilde av min men denne er ganske lik:
Selv om setene i Land Rover er svært simple og resten av bilen er svært så spartansk utrustet likte jeg den godt og ikke minst satt jeg godt men fjæringscomforten og støynivå kan ikke sammenlignes med Range Rover. Fikk fort nok av høye bensinutgifter og gikk også her i gang med konvertering til diesel. Litt mer planlagt denne gang. Kjøpte en havarert VW 2.4 liter 6-sylindret diesel som ble fulloverhalt delvis med hjelp av en racing mekaniker. Motoren ble avbalansert så godt det går an uten avansert utstyr og den gikk så fint at det var en fryd etterpå. Kjøpte adapter sett og en Volvo bunnpanne fra Sverige. Motoren er et samarbeidsprosjekt mellom VW og Volvo og VW har oljesumpen foran og Volvo har den bak. Monteringen gikk greit og godkjenning hos Biltilsynet gikk også greit i den grad noe som helst kan gå greit i en slik tungrodd organisasjon....... Når teknisk inspeksjon var unnagjort og godkjent (Kostet meg bare 3 fire mils turer til biltilsynet før jeg traff inspektører i riktig humør og det var bare humør det stod på. Ved første besøk var bilen for tung og jeg demonterte vinsj. Ved andre besøk var den fremdeles for tung, jeg gjorde ingenting mer med det. Ved tredje besøk hadde jeg bestemt meg for at nå går jeg ikke herfra før bilen er godkjent og da var alt i orden, de så ikke under panseret en gang...) tok det over en time bare å få skrevet ut nytt vognkort fordi hun som satt bak skranken kunne jo ikke skrive ut nytt vognkort med drivstoff diesel når der stod bensin i det gamle. Det at jeg forklarte at det var derfor jeg var her og at hun satt med alle nødvendige papirer signert av biltilsynets inspektør som godkjente ombygging til diesel gjorde slett ikke noe inntrykk i det hele tatt..... Totale ombyggingskostnader inkl. km-teller, motoroverhaling og alt ble ca. kr 20.000.- og det var inntjent på under et år i rene drivstoffutgifter. Nå er jo ikke akkurat 75 dieselhester i en to tonn tung bil noe som kan kalles krefter i overflod men nok til daglig. De eneste gangene jeg virkelig savnet krefter var i lange bakker med 8-9% stigning, da gikk det gjerne bare i 40 eller deromkring.
Etter en tid begynte det å klø i fingrene igjen og automatkasse ble innkjøpt. Litt ball å få det til med god avbalansering av converteren men etter et par forsøk ble det bra. De 75 hestene gjorde ikke akkurat mer av seg med automatgir men jeg var likevel fornøyd. Måtte justere modulatortrykket for å få den til å gire passe mykt.
Etterhvert fant jeg hun som skulle bli min kone og da det viste seg at hun hadde en Ford Fiesta som jeg ikke likte å kjøre og jeg hadde Range Rover som hun ikke likte å kjøre, solgte vi begge og kjøpte en Citroën BX som vi begge likte...... Range Roveren ble solgt til en som bare skulle ha ramme og papirer da han hadde et vesentlig nyere karosseri og motor stående.
Vet ikke noe mer om hva som skjedde med bilen siden men noen år etter jeg solgte den fikk jeg telefon fra en revisor som spurte om jeg hadde kjøpt en Range Rover av "Terjes bil & pizza" (forhandleren het nå ikke akkurat det da....). Joda, det kunne jeg bekrefte. Han spurte om hva jeg hadde gitt for den og jeg sa prisen og at den var kjøpt med mangler og uten garanti. Da hørte jeg et sukk i andre enden og "da stemte i alle fall DET". Tipper nok denne forhandleren, som ikke var oppegående så veldig lenge etterpå, ikke drev helt etter boka......